Sosiale medier gir oss flere "venner", men færre nære vennskap

Dagbladet lanserte facebook forskning. 12.09-2014

"Sosiale medier gir oss flere "venner", men færre nære vennskap", ifølge forskere, ifølge Dagbladet.
" Du tar selfies, får "likes" og og hundrevis av digitale venner som gir selvtillitts-boost, men den varer ikke lenge", skriver Dagbladet.

Akkorat det kuinne æ ha førrtælt Dagbladet førr årevis sia, ætter å ha obsevert facebook-brukera og dæmmes haindlingsmønster.
Og det igjønna såkailt empirisk "field-reasearch".
Det e bære ett problem. Æ har ingen akademisk grad innaførr feiltet, og uten en sånn tittel i dagens samfuinn, ja, da har mainn egentlig ingen rætt tell å uttale sæ. Men det har nu æ tænkt å gjøre alikavæl.

Påstainden min e at facebook faktiske e det værste som nånsinne har "infisert" deinn industrialiserte værden og deinns inbyggera, intet mindre.

Så koffør meine æ det?

Jo, førdi at facebook gjør ækstremt egosentriske væstlige borgera einnu meir hyper- narsissistisk, og einnu meir opptatt av sæ sjøl, og sin "posisjon" i "samfuinnet".
Typisk norsk å skulle konkurrere om flest mulig "likes" inne på face, og det e i akkorat samme gata som å måtte ha sæ ny bil, når naboen har kjøpt sæ ny bil, eiller pusse opp badet førdi at naboen nylig pussa opp badet. Som om heile livet en leve må være en einaste stor konkurranse.

Det heile buinne i norsk jantelov, kombinert med trangsynt norsk "kommunist- sosialisme" kor aille skal behaindles likt, og ingen må tænke uttafør boksn, eiller svømme uttaførr stimen.
Da skal isåfaill individet settes såpassa hardt på plass, at det finn telbake tell sin opprinnelige plass.

Detta igjæn skape både ett opprør i han Ola Dunk, på gruinn av en masse "nedarva" mindreværds- komplæksa fra tidligare generasjona, som igjænn gjer sæ utslag i at han heile tida må sutte pupp ætter bekræftlse, og oppføre sæ som en siklanes huind som heile tida må komme opp med nye "triks" (statusa) førr at aille skal "like" han, sånn at han skal føle sæ "akseptert" og "populær".

Det e beint ut tragisk å være vitne tell, og æ vil gå så langt som å sei at heile oppførselen e beint ut nedværdiganes og ynkelig. Det e i bæste faill bæsteborgerlighet og rævsleiking førr å bli likt, i kombinasjon med ei evig fasadebygging førr å fremstå som  mæsst mulig vellykka.
Og det her "arbeidet" pågår 24 tima, 7 daga i uka. Førr ett slit!

"Tid for hjem", "Sinna- snekkern", "Meglerne" og ailt det svadaet dær e beviset på god norsk egosæntrisk mindreværds - og kompangserings-kultur. Og det tomrommet førr mindreværdet skal fyilles med materielle ting, som kun gjer en kortvarig nytelse, men som likevæl skal være ett tægn på suksess.

Vi har ailt, men vi har alikavæl ingenting.
Norge e åndelig lutfattig, og har ikkje nåkka ainna en omgivelsan og sæ sjøl som referanseramme, og utifra det prøve det norske folk å bli lykkelig gjennom materiell vinning, i konkurranse med aille ainner.
Men det e førr skrap å rægne. Det e kun når du blir åndelig rik og finn svaret på din eksistens, gjennom å gje dæ over tell Jesus Kristus, din skaper, at du vil bli heil og tilfreds.
Det e det einaste som vil gjøre dæ førnøyd, og fyille det tomrommet som du førsøke å fyille med gods og guill førr å bli lykkelig.
Herren Gud han behaindle aille individuellt, og av og tell bli æ litt sjalu når æ høre ainner førtælle om dæmmes opplevelsa med Han og korsn ting har ordna sæ.
Men Herren Gud han gjer mæ skryt når æ skal ha skryt, og en skank i ræva når æ træng en skank i ræva.
Hos Han e det ingen mindreværdskomplæksa eiller skiftende skygge. Der e ting stabilt.

De sei at før TV`en kom, så gikk folk faktisk på besøk tel kværainner, men så når aille hadde fått TV, så satt aille heime hos sæ sjøl.
Nu e det gått hakket længer. Før når aille satt heime hos sæ sjøl og va privat og aille hadde egen TV, så snakka nu de i heimen litt med kværainner. Nu sett folk med sin egen pad eiller bærbare inne på facebook, og e "privat" i sin egen heim.
Nån som ser mønsteret?

Men telbake tell saken.
Førr de som har sett dokumentaren" Vår mainn i Kirkenes", så utbryte han uinder is-feske;
"Det norske folk e kunn opptatt av å pusse opp!"
Og det har han heilt rætt i. Fasadebygging. Førr aille pængan.

Men kor stamme det her ifra, og korsn blei det en kultur som sett så fast i deinn norske folkesjæla?

Væl, normeinn svøm ruindt i sin egen lille guillfeskboille, og spis deinn samme guillfeskmaten de får særvert, år ut og år inn. Og da bli det en fastlåst kultur. Og om nån gjør nåkka ainnerledes, så må de korrigeres og kontrolleres, på gruinn av en fryktkulur, som heile tida må være føle sæ sekker og trygg av at deinn stæmme overens med førveintningen fra stat og kultur. Og da e det ikkje plass tell ukjeinte "unormale" elemeinta.

Forskning vise førr æksæmpel det at det gunstigste for kvinnfolk e å få onga  imeillom 18 og 22 års ailder. Og nu e jo nordmeinn generellt fantastisk glad i å referere tell forskning.

Alikevæl, når så ei tøtta stille med barnevogn i en ailder av 20-22, så byinne hylekoret;
" Koffør gjør ikkje du sånn som oss????!!! I detta laindet så skal mainn næmlig ta utdannelse først, SÅ kainn mainn byinne å tænke på å få onga! I deinn rækkefølgen! Har du ikkje skjønnt såpass einda???!!!"

Typisk norsk hjærnevaska trangsynt sovjetstat og flokkmentalitet. Og deinn går i arv. Føreildre- generasjonen banke inn i ongan sine at her e det feillesskapet som gjeilde, her skal AILLE behaindles likt og oppføre sæ likt.
Og her utdeles det ikkje komplimanga når mainn prestere bra, det sku da eillers bære mangle!
Og da e vi inne på perfeksjonismen, som også har sett utgangspunk i mindreverdskomplæksa.
Deinn går også i arv, avkom av pærfeksjonista får heiller aildri ros når de gjør nåkka som ikkje e 100% pærfækt. I bæste faill får de et annerkjeinnanes nikk om ting e plættfritt og heilt pærfækt.
I motsatt faill så vanke det stort sett en uhorvelig masse kjæft som ikkje e i nærheten av å stå i stil tell førbrytelsen, om prestasjon uheildigvis sku være litt uinder pari.

Så ka fostre det?

Jo, det skape generasjon på generasjon med usikre folk, som må tråkke og klatre på ainner førr å hæve sæ, og føle sæ litt bedre sjøl. Som ailtid må jobbe kontinuerlig førr å fræmstå i ett bæst mulig lys, førrdi at det e kun når de fræmstår som pærfækt, at de e god nok.
Det fostres sælvopptatte klyse som på gruinn av sin usikkerhet heile tida må dominere andre, og som ikkje ævne å gje nån ainner meinneska komplimenta, da det kainn stille nån andre i ett bedre lys senn dæm sjøl, og deinn ripa i egoet takle de ikkje.
De ævne heiller  ikkje engang å gje ongan sine komplimenta, nåkka som igjæn skape samme type oppførsel og væremåte.
Og sånn går det nu i generasjon ætter generasjon.

Nu ska æ nu være førsektig med å bli førr Gammeltestameintlig, men i 2. Mose. 34;7 står det;
«Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.»

Det her trur æ har nåkka før sæ.

Gode oppdragerstila fostre næmlig stødige, glade, flinke og avbalanserte produktive barn, mens dårlige oppdragerstila skape uproduktive, fryktsomme, passivt-agressive, ukreative, trangsynte og mismodige voksne. Og i og med at oppdragerstilen går i arv, så e det vanskelig å bryte deinn dårlige trenden av oppdragerstila, mens det går av sæ sjøl å fortsætte deinn gode oppdragerstil trenden.
Skal mainn gå fra å ha vokst opp uinder en dårlig oppdragerstil, og genuint ønske å bryte deinn dårlige og implementere en suind og god oppdragerstil, så må syndene tilgis.
Og det vil kun skje gjænnom å erkjenne Jesu frelesesværk, og bekjeinne Han som Herre i ens liv. Da vil Han kuinne byinne å omprogrammere dæ. Men det e ikkje ænkelt å trø ut av grisebingen og vandre heim åt han Far, førdi at  meinneske- naturn, deinn skal næmlig bestæmme ailt sjøl.


Men telbake tell puppe- suttiinga
Førøvrig elske jo hyper- narsissistan/ pærfeksjonistan å vise sæ fræm sammen med "vænnan" sine via gruppefoto på face. Det ironiske e at de alikavæl klare å sætte sæ sjøl i sæntrum, sælv på ett gruppefoto;

" Se kor pærfækt Æ e. Æ har MASSE vænna" Har du det???!!!""

De samme hyper-narsissistan slit heiller lite med å fræmhæve sæ sjøl, gjænnom ei grandios fremstilling av sett "pærfækte" liv på face, og de hyle og skrik ætter deinn bekræftelsen og oppmerksomheten som føreildran aildri klarte å gje dæm som onge, en gang og bestaindig.

Men nu e det førr seint. Gjer du oppmærksomhetssøkeran en "tommel opp" på facebook, så blir han aildri mætt av det, han vil faktisk bære bli einnu værre. Og i deinn grøfta påstår æ glatt at majoritetn av de norske facebook-brukeran sett steinfast i.

"Du tar selfies, får "likes" og hundrevis av digitale venner som gir en selvtillitts- boost, men den varer ikke længe"
"Dagbladet"

"Opp som en hjort og ned som en lort", bruke ho mamma å sei, og i facebook- værden så passe akkorat det utrøkket fantastisk bra.
Folk jobbe beinhardt førr å få "likes", og når de så får sugd litt ætterlængta pupp, så e de kun mætt ei lita stuind. De får midlertidig bløst opp det pess- eleindige sælvbildet sett, men det endre ingenting på sjelens dyp. De vil kun føle sæ kortvarig "boosta" og de gruinnlægganese komplæksan, de går ingen veia.
Så ætter fæm minutta må det postes en ny status, eiller en god vits, som jo e en sekker vinner om mainn skal feske nån "tomla opp".

VG hadde nylig i Magasinet dæmmes en artikkel som heite: "Hvorfor stresser norske kvinner seg syke?"
Væl, før mæ e det et fantastisk dumt spørsmål.
Det har som ailt ainna med konkurranse og vellykkethet- kulturen å gjøre.
Dessuten skal jo kvinnfolk, ha karriere, mainn, hus, bil, onga, hytte, båt og ailt mulig ainna som gjer sosial status.
Og i motsætning tell mainnfolk som bære kainn "skru av hjærn", røyke litt pipe og tænke på ingenting, så e rætt og slætt kvinnen ikkje genetsisk predisponert førr å klare det.
Kværna deinn går heile tida.
Det tænkes, det sammenlignes og det bekymres.
Flinkpike- syndromet vil gjøre dæ sjuk!
Så det e ikkje bestaindig at "likestillings- politikken" nødveindigvis bidrar positivt, i de fleste tilfeilla vil kansje dettan jage slite ut begge to, ja, kanskje være deinn dirækte årsaken tell ett brudd, på gruinn av det slitet som det egentlig e å skulle være så pærfækt.
Bibeln kaille dettan perfeksjonistiske og materialistinske sirkuset førr et "jag ætter vind", førdi at det e nåkka som du aildri vil klare å fange og som heiller aildri vil tilfredstille dett indre. Ett evig jag.
Æ trur han Læstadius kaillte det førr "havesyke". Og han hadde rætt som vanlig.

Førøvrig, vesst VG eiller Dagbladet lure på nåkka meir, så kainn de bære ringe mæ. Det går kjappar einn å veinte på amerikanske forskningstall.

Det va bære det.